Bartolomé de las Casas: Misjonæren som ble urfolksforkjemper

Mens europeiske kolonimakter på brutalt vis underkastet seg den amerikanske urbefolkningen, var det én spansk misjonær som protesterte.

Tekst:

Sina Øversveen

1500-tallet var en periode for store omveltninger. Etter Christopher Colombus’ første reise til Amerika på slutten av 1400-tallet fulgte en rekke oppdagere fra europeiske stormakter, og det tok ikke lang tid før oppdagelsesreiser ble fulgt av invasjoner og kolonialisering. Med skytevåpen og bibel krevde europeiske stormakter, med Spania i spissen, sin rett til å herske over «den nye verden»

LES OGSÅ OM: Kampen for vannet, livet og jorda

I Europa var ble det sett på som uproblematisk å underkaste seg og utnytte den lokale befolkningen i Amerika. Men misjonæren og historikeren Bartolomé de las Casas, den første som noensinne hadde blitt ordinert til prest på amerikansk jord, var en av de som snakket ut om urettferdigheten i de spanske erobrernes kolonisering av Amerika. 

Hans innflytelse på det spanske hoffet og embetsmenn gjorde at han kunne drive lobbyarbeid, og hans arbeid var viktig for flere lover rundt beskyttelse av urfolk i Amerika.

Han beskrev drap og tortur som de spanske nybyggerne utsatte lokalbefolkningen for

«Den nye verden» og kolonisering

De las Casas ble født i 1484 i Sevilla i Spania, men han emigrerte til Hispaniola - øya som i dag er delt mellom Haiti og Den Dominikanske Republikk - i 1502. Han ble ordinært til prest i 1510, og ble utnevnt til biskop i Chiapas, den sørøstligste delstaten i Mexico, i 1545. 

Spanske godseiere hersket over lokalbefolkningen, og urfolket i Chiapas ble utsatt for både vold fra spanjolene og sykdommer som kom fra Europa. I 1544, året før Las Casas ble biskop, døde halve befolkningen av en epidemi. Fordi Chiapas lå langt unna maktsentrum, hadde de spanske godseierne mye kontroll og bedrev overgrep ukontrollert av myndighetene.

LES OGSÅ OMUrfolk og miljøvernere - en naturlig allianse?

Ting som for oss i dag kan virke selvsagt, var helt annerledes for over 500 år siden. Selv de las Casas, som i dag ses på som en viktig forkjemper for universelle menneskerettigheter, støttet i starten blant annet behandlingen spanjolene ga urbefolkningen. 

Dette gikk han tilbake på, men han foreslo å hente mennesker fra Afrika i stedet, noe han også endret mening om når han så hva slags påvirkning slaveriet hadde på afrikanerne. Las Casas kjempet for rettighetene til urbefolkningen etter at han ble overbevist om at menneskerettigheter skulle være universelle, og slaveri av urfolk ble forbudt ved spansk lov i 1550. Det var riktig nok en omstridt og upopulær lov i Europa, men et offisielt forbud var uansett banebrytende.

Tidlig menneskerettighetsforkjemper

Med bakgrunn som historiker skrev Las Casas flere tekster som var kritiske angående undertrykkingen av indianere, det mest kjente er «Brevísima relación de la destrucción de las Indias» (Kort beretning om de indiske (indianske) lands ødeleggelse). 

Han var en av de første som snakket om menneskeverd og rettigheter for urfolk

Han beskrev drap og tortur som de spanske nybyggerne utsatte lokalbefolkningen for, og var veldig kritisk til hvordan koloniherrene brukte vold uten å bry seg om alder eller kjønn hos ofrene sine. I boka beskriver han blant annet i detalj hvordan spanjolene utøvde vold mot gravide kvinner. Hans brutale og ærlige skildringer var instrumentelle i å overbevise makthaverne i hjemlandet om det var nødvendig med begrensninger for hvordan godseiere og koloniadministrasjonene kunne te seg overfor lokalbefolkningen i koloniene.

Mens han levde sto Las Casas for en ny og annerledes tenkemåte og var viktig for en utvikling av sosial samvittighet. Han var en av de første som snakket om menneskeverd og rettigheter for urfolk, og han regnes ofte som en av de første forkjemperne for utviklingen av universelle menneskerettigheter.

Miljøplukk, Aktivisme, urfolk, Historie