Anmeldelse: Thank You For The Rain

Skal vi bekjempe klimaendringene, eller skal klimaendringene bekjempe oss? Thank You For The Rain er historien om Kisilu Musya, som kjemper en ensom kamp mot klimaendringer i Kenya.

Tekst

Ida Marie Lund Bratlien

Kisilu Musya bor i Kenya med familien sin på ni. De lever av jordbruk, men de siste årene, så har dette vært utfordrende. De er nemlig helt avhengige av regn, men i de siste regnsesongene har det så vidt kommet en eneste dråpe, noe som har ført til ekstrem tørke. I regnsesongen har det tidligere ikke vært et problem, men nå oppfører været seg uvanlig. Kisilu forteller at han aldri har opplevd noe lignende tidligere. Han er overbevist om at det skylder klimaendringer, og snakker jevnlig høyt om teoriene hans foran de andre bøndene i nærområde. Han ønsker at folk skal plante flere trær, for der det er trær, der er det regn. Kisilu er utdannet i feltet og har derfor mye kunnskap, men de fleste ser ikke ut til å ta han seriøst.

Økonomiske problemer

Som om ikke mangel på regn er et stort nok problem i seg selv, sliter familien økonomisk. De trenger penger til blant annet mat og skolepenger. Ettersom at det ikke går så bra med avlingene, ønsker Kisilu å kjøpe en motorsykkel for å tjene noen kroner ekstra på å kjøre taxi. Lånet han trenger fra banken for å få dette, blir avvist. Familien har ikke nok penger. Han har ofte tenkt at han burde få en jobb i byen, men han stiller seg spørsmålet: "Hva kjennetegner en god far?" Han konkluderer med at han aldri kunne reist fra familien sin.

Familien bor i et nydelig område, med fantastiske solnedganger og krystallklare stjernehimler. Selv om de lider av stor fattigdom, så lar ikke familien seg knekke. Det er mange nedturer i filmen, der mange ville gitt opp, men denne familien takler mye, og snur situasjoner til det positive med mye humor.

Når regnet endelig kommer, snur lykken fort når det kommer med altfor stor kraft. Det tunge regnet utvikler seg til en stor storm, så kraftig at taket på huset deres ender med å blåse av. Til og med da finner familien en mulighet til å se humoren i det. Kisilu har aldri sett regnet oppføre seg sånn før, og tross elendigheten begynner lokalsamfunnet nå å høre på hva Kisilu har å si. Folk engasjerer seg, planter trær og ønsker å gjøre noe med situasjonen de er i. På dette tidspunktet har regissør Julia Dahr, som har tilbrakt mange måneder med Kisilu og familien, måttet dra tilbake til Norge. Hjemme kontakter hun miljøaktivister og forteller om Kisilu, hans engasjement og situasjon. Dette gjør at han blir invitert til Norge for å snakke om klimaendringer. Når han kommer til Norge, reiser de landet rundt. Han holder taler, og folk samler etter hvert inn penger til han så han kan kjøpe seg en motorsykkel.

Grønne jorder, men ingen penger

Når Kisilu kommer tilbake fra Norge er han veldig motivert, og velger å utvide gården. Han fortsetter å holde møter for grupper i lokalsamfunnet han har opprettet, men etter hvert som tiden går, slutter flere og flere å møte opp. Det er frivillig, og nettopp derfor har ikke folk lenger tid eller råd til å komme. Kisilu og familien har nå bare mat dag for dag, uten forsikring for neste dag. I løpet av en 8 måneders periode har han måttet selge geitene sine i desperasjon. Det eneste positive nå er at jorden hans er grønnere en noen gang, og at det er håp for masse nye avlinger. Det er selvfølgelig på dette tidspunktet det som ikke skal skje, faktisk skjer. Den kraftigste stormen noen gang inntreffer landsbyen, og avlingene hans er blir totalt oversvømt.

Vi følger Kisilus reise videre. Vi blir med han han på en reise til FNs klimatoppmøte i Paris. Skal han nå endelig oppleve å bli hørt?

Filmen setter verden i perspektiv. Når det er mektige rike menn som tar viktige avgjørelser, som først og fremst påvirker de aller fattigste på jorden, er ikke dette rettferdig. Mennesker som ikke aner hvordan det er å leve uten mat, vann eller penger og jobb, skal ta beslutninger på andres bekostning. Filmen får en virkelig til å tenke over egen situasjon og samfunn. Global oppvarming og klimaendringer er ikke bare små forskjeller i Norges somrer og vintre. Det er ekstreme forandringer i klima, oftest i de områdene som egentlig ikke har rom for å takle det. Man sitter igjen men en skyldfølelse og skam over hvordan vi lever, hvordan samfunnet er bygget. Når skal vi, og de mektigste personene i verden, åpne øynene for klimaendringer?

Filmen er fylt med tragedie, men samtidig masse håp. Det er en film om en manns kamp for tilværelse, der ikke bare mennesker er i mot han, men også klimaet - menneskeskapte klimaendringer. En dokumentar om nedgang, oppgang, motivasjon og overlevelse. Om samhold, og en kamp for å gjøre en forskjell. En film om å være positiv og takknemlig, når man egentlig ikke har noen grunn til å være annet enn skuffet og lei.  

Hvis du vil få et innsyn i hvordan det er å kjenne konsekvensene av klimaendringene tett på kroppen, er dette en film for deg. Personlig vil jeg anbefale denne filmen til alle, fordi man lærer noe om et stort og viktig tema, som ikke minst er høyst aktuelt.

«Thank you for the rain» er en norsk dokumentar fra 2017 produsert av Hugh Harftfor og Baynak Film. Filmen er regissert av norske Julia Dahr, med bidrag fra kenyanske Kisilu Musya, som også er hovedpersonen i dokumentaren. Filmen er 87 minutter lang, og har vunnet en rekke priser verden over. Deriblant Best Feature Documentary på den internasjonale filmfestivalen FICMEC i 2017 og Best Cinematography Prize – Social Impact Media Awards i 2018.

Se filmen her:

https://www.aftenposten.no/ver...

Globale visninger:

https://thankyoufortherain.com...

Sjekk ut «Thank you for the rain» sin Facebook side:

https://www.facebook.com/Thank...