Anmeldelse: Tårnet

Tårnet forteller en parallell historie om en storfamilie originalt fra Palestina. Familien er fire generasjoner flyktninger, og sammen bor de i et hus i en flyktningleir i Beirut, Libanon.

Primærfortellingen foregår i huset til familien i flyktningleiren. Filmen utspiller seg først og fremst på kun én dag, og vi følger elleve år gamle Wadi og hennes hverdag. Wadi går på en FN-skole i leiren, og har akkurat fått karakterboken sin med utmerkede resultater. På vei hjem fra skolen og utover dagen, møter hun familiemedlemmer som forteller deres historier. Først ut er oldefaren hennes Sidi. Han er en gammel mann, og alvorlig syk. Han har ikke lenge igjen å leve, og får tilbud om resept fra lege, men han velger å heller spare de pengene så Wadi kan fortsette sin skolegang. Han har stor tro på Wadis framtid.

Sidi´s historie går helt tilbake til da han var barn, og bodde i et fritt Palestina. Han forteller derimot at alt ble forandret, da han og familien ble fordrevet fra hjemmet deres i 1948. Dette grunnet hva palestinere kaller «katastrofen» - opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte. Siden da, har Sidi og generasjonene etter, måttet bo i flyktningleir. Der det en gang var telt, har det i løpet av 70 år, vokst seg til et høyere og høyere hus – et tårn. Tårnet er nedslitt, og det er lite rom for utvidelse. Videre i filmen får vi innblikk i de sterke historiene til både bestefaren, onkelen og tanten til Wadi.


Filmen er en animasjon på 1 time og 16 minutter, som inneholder både tegnet dataanimasjon og «stop motion». Nåtiden er «stop motion», og tilbakeblikkene er tegnet dataanimasjon. Det er også brukt ekte fotografier fra ekte flyktningfamilier, som skal representere Wadis familie. Animasjon er kanskje en nødvendighet for å fortelle en såpass sterk historie. Det kunne blitt vanskelige scener å se på og gjennomføre praktisk om det var en vanlig spillefilm.

Filmen presenterer livene til mennesker som har mistet alt, og som har blitt tvunget til å starte helt på nytt i usikkerhet. De er fattige, har få rettigheter, lite jobb og lever i et område hvor bombing er daglig kost. Til tross for dette finner de gleder i det enkle og hverdagslige. Sammen med en forventning om en bedre framtid, og om å en dag få returnere hjem.


Tårnet er en animasjonsfilm med mening. En gjenskapning av fire generasjoners liv fra «katastrofen» til i dag. Deres drømmer og håp, og ikke minst hvor vanskelig det kan være å holde motivasjonen oppe når det ikke er bedring i sikte. Filmen gjenskaper hvordan livet i en flyktningleir er, og dette på en veldig nær måte. Historien er basert på ekte historier fra intervjuer, samtaler og observasjoner gjort av regissør, manusforfatter og animatør, Mats Grorud. Dette mens han selv bodde i en flyktningleir i Beirut, Libanon.

Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i følelsene som blir presentert, og kanskje spesielt føle på urettferdigheten. Alle fortjener et trygt hjem, og ihvertfall retten til å returnere til det. Tårnet har premiere fredag 30.november, og jeg anbefaler alle å gå å se denne rørende filmen. En annerledes og sjelden filmopplevelse venter!

 Her kan du se traileren til Tårnet: https://www.filmweb.no/article...

Kultur, Anmeldelse, TV, Kino, film, Flyktning