Alta-aksjonenes betydning

Gjennom årene har samene kjempet for å få sine stemmer hørt. Selv med folkeaksjoner og demonstrasjoner, har protester likevel blitt overkjørt. Men i motbakker hvor ting har virket tungt og mørkt, finner man både små og store lyspunkter.

Tekst

Linn-Tone Sandnes Skaug

I 1968 da planer om utbygging av Alta vassdraget ble lagt fram, møttes det av hard motstand fra samene. “Altautvalget” ble dannet for å kjempe for bevaring av vassdraget, og forhindre de negative konsekvensene en utbygging ville ha for reindrift og det unike miljøet med rikt plante- og dyreliv. I følge Store norske leksikon ble det i 1978 samlet inn over 15000 underskrifter mot utbyggingen, men til tross for dette ble utbyggingen vedtatt av Stortinget. 

Da ble det i 1979 satt i gang lenkegjenger og sultestreiker, og endelig blomstret et håp om endring. Regjeringen stanset anleggsarbeidet i en periode, og samiske-organisasjoner kom i nærmere dialog med myndighetene. I tillegg til dette, ble internasjonale urfolksorganisasjoner og FN-systemet involvert, og kampen mot utbyggingen av vassdraget fikk et mye større lys kastet på seg. Norge fikk hard kritikk globalt for sin behandling av samene, og flere ble med i kampen. I 1980 ble saken brakt inn for retten, men det ble fastslått at utbyggingen var lovlig og byggingen fortsatte. 

Samene vant ikke kampen for å verne Alta-vassdraget, men deres engasjement gjorde en stor forskjell. Det ble tydelig at stort engasjement og et felles mål gjorde at samene ikke lot seg knekke.


Sametingets klimamål

Siden Sametinget ble stiftet i 1989, har klima og miljøvern fått et større fokus. Blant annet jobber Sametinget med at naturmangfoldsloven, som sier at: “(…) naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også som grunnlag for samisk kultur.”, skal opprettholdes og at intensjonene bak loven sitt formål blir fulgt.

Ytterlige, har sametinget tilegnet en egen del av deres nettside informasjon om areal, klima og miljø! Der skrives det blant annet at det er viktig at klimarettferdighet vurderes før det planlegges tiltak i urfolks områder, og at utbygninger til fornybar energi i urfolks områder ikke skal iverksettes av stater eller andre uten at det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke. 

En kan tydelig se at dette er et pek tilbake til Alta-saken, noe som viser at stå på-viljen fra 60, 70 og 80-tallet fremdeles har noe å si i dag. Det er fantastisk bra å kunne se at innsatsvilje har en positiv innvirkning på framtiden!

Selv om vi fortsatt har en vei å gå i den samiske miljøkampen, er mer informasjon tilgjengelig på internett et stort steg i riktig retning. I et samfunn med en stadig økende digitalisert hverdag, tror jeg framtidige generasjoner og miljøaktivister vil få stor inspirasjon av å kunne lese om tidligere hendelser og engasjement rundt klimasaker, og flere seire vil blomstre.