To hus i Hurdal Økolandsby

Målet er et nullutslippsamfunn som etterlater seg et minst mulig fotavtrykk i naturen. Foto: Amalie Stokkan Kristoffersen

Å leve i «gamledager» er fremtiden for Hurdal Økolandsby

– Økolandsbyer løser mange av utfordringene ungdom står overfor, i og med at såpass mange unge sliter psykisk. Julie Buflod (17) har vokst opp i økolandsbyen i Akershus.

 alt=

Kristin Seim Buflod, daglig leder ved Hurdal Økolandsby Foto: Privat

Målet er at Hurdal kommune skal bli karbonnøytral innen 2025

Byens metafysikk
  • 54 prosent av verdens befolkning bor i byer, og tallet er stadig økende.
  • I denne artikkelserien ser vi nærmere på hva bylivet og rask urbanisering innebærer, både for mennesker og miljø.
  •  «Byens metafysikk» er et dikt skrevet av Rolf Jacobsen i 1933.

– Jeg tror konseptet med økolandsby kanskje løser mange av utfordringene ungdom står overfor i dag, i og med at såpass mange unge i dag sliter psykisk, sier Julie Buflod som har vokst opp i Hurdal Økolandsby. Hva er egentlig en økolandsby, og hva er spesielt med denne måten å leve på.

LES OGSÅ: Det summer av bier i verdens storbyer

En økolandsby er en bosetning som er bygget på miljøvennlige premisser, der målet er et nullutslippsamfunn som etterlater seg et minst mulig fotavtrykk i naturen. I Hurdal kommune er Norges første økolandsby i full blomst, og Putsj har snakket med Kristin Seim Buflod, daglig leder ved Hurdal Økolandsby, som var med på å starte opp prosjektet.

Jeg tror konseptet med økolandsby kanskje løser mange av utfordringene ungdom står overfor i dag, i og med at såpass mange unge i dag sliter psykisk
Julie Buflod (17), oppvokst i økolandsbyen
Fra «hippieprosjekt» til levende landsby

Stiftelsen Kilden Økosamfunn kjøpte Prestegården Gjøding av kommunen i Hurdal i 2001, men økolandsbyen har vært en idé siden 1998, da noen ildsjeler startet opp «Kilden Økosamfunn», som var en forløper til dagens økolandsby i Hurdal. Det var starten på det som skulle bli et omfattende prosjekt.

– Det som fikk meg til å tenne på idéen om økolandsby var den helhetlige tankegangen, sier Buflod.

– Økolandsbykonseptet er et forsøk på å møte utfordringer i dagens samfunn, som omfatter jorda og hvordan vi bruker den. Økolandsbyen er et steg på veien mot å få ned det økologiske fotavtrykket, påpeker Buflod.

LES MER: Oslo kan bli framtidsbyen

Landsbyen som startet nærmest som et «hippieprosjekt» med en mindre gruppe mennesker, slo fort an. Etterhvert som ideen slo rot har landsbyen utviklet seg. Teknikkene ble etterhvert kopierbare, og kan forhåpentligvis inspirere andre til å ta liknende grep.

– Det er spennende at vi kan gjøre en forskjell, sier Buflod. Landsbyboerne prøver å få til en helhetlig bærekraftig bosetning i et godt samarbeid med kommunen. Men det har ikke bare gått på skinner å utvikle en hel landsby.

– Siden det ikke finnes andre økolandsbyer i Norge, finnes det ikke akkurat noen bruksanvisning.

Oppstartgruppen søkte derfor inspirasjon andre steder. Økologiske byer er ikke noe nytt ellers i verden. De finnes på alle kontinenter, og er organisert i Global Ecovillage Network. Det var en slik landsby i Skottland som inspirerte i oppstartfasen. Etter å ha vært på besøk i Findhorn økolandsby i Skottland, inviterte nordmennene landsbyutviklerne derfra til å holde kurs i Hurdal.

Siden det ikke finnes andre økolandsbyer i Norge, finnes det ikke akkurat noen bruksanvisning
Kristin Seim Buflod, daglig leder ved Hurdal Økolandsby

Derfra utviklet visjonen til en håndfull idealister seg til muligheten til å realisere prosjektet. I 2002 fikk de forpakte gården, i 2004 fikk de kjøpt den, og i 2006 ble reguleringsplanen godkjent. I samarbeid med kommunen i Hurdal, og med hjelp av eiendomsutviklere og private investorer, fikk landsbyen etterhvert bygget infrastruktur, noe som var et stort løft i prosessen ifølge Buflod. Landsbyen vokser stadig. I dag er det 70 boliger i landsbyen, men i nær fremtid er det planlagt å utvide slik at det skal komme 160 boliger til.

Økolandsbyen består av et boligområde med hus bygget i naturmaterialer, en gård til dyrking av mat og dyrehold, og et økologisk nærings- og kultursenter, som er en møteplass for det sosiale fellesskapet som er å finne i det lille samfunnet og folk fra resten av bygda og tilreisende.

For et par år siden gikk kommunen i Hurdal inn for en bærekraftig satsning, i takt med en verdenomspennende urbanøkologisk bølge. Målet er at Hurdal skal bli karbonnøytral innen 2025. Kommunen har allerede tatt initiativ til en årlig bærekraftfestival og stadig flere boliger blir bygget på en bærekraftig måte. I fremtiden er tanken at Hurdal skal bli en bærekraftig dal som kan fungere som en modell for andre områder i Norge.

trekubber står stablet

Andelslandbruk er med andre ord svaret på ekte norsk dugnadsånd, som attpåtil gjør landsbyen selvforsynt med grønnsaker. Foto: Amalie Stokkan Kristofferen

Energien som kreves til hver husstand kommer fra ved og fornybare energikilder som sola

Moderne design + bærekraft = sant

Når det kommer til boligene i landsbyen, er de bygget etter prinsipper om naturlig bygging. De såkalte Aktivhusene er bygget av tre med trefiberisolasjon, og energien som kreves til hver husstand kommer fra ved og fornybare energikilder som sola. Husene er bygget med bærekraftige teknikker, og designet er moderne og funksjonelt. Boligområdet er utviklet av Filago (som utvikler og bygger økosamfunn i forskjellige dimensjoner, med bærekraft som fellesnevner), mens husene er tegnet av arkitektene i Stilla Utvikling, i samarbeid med Gaia Arkitekter.

LES OGSÅ: Hvorfor skal vi absolutt bo i by?

Selvforsynt med grønnsaker

Landbruket i Hurdal Økolandsby er spesielt tilrettelagt til at innbyggerne, så vel som «folk utenfra» kan delta på mange forskjellige nivåer. Det er muligheter til å være med i hagegrupper og dyrke egne grønnsaker. I tillegg er konseptet med andelslandbruk tatt godt i bruk. Det går ut på at en ansatt bonde samarbeider med beboerne på dugnader for å produsere egen mat. Dette er en måte å organisere matproduksjon på i dagens samfunn.

Vanligvis har ikke forbrukeren kontakt med bonden som har ansvar for varene som blir produsert, noe som legger all risikoen på bonden om avlingene for eksempel skulle svikte.

KRONIKK: – Nå er jeg lei av øko-haterne!

– I et andelslandbruk derimot, danner forbrukerne et andelslag, ansetter en bonde og leier jord, og er med på hele planleggingsprosessen som bonden leder, påpeker Buflod.

Alle gjør dermed en innsats, også når det er tid for høsting. Andelslandbruk er med andre ord svaret på ekte norsk dugnadsånd, som attpåtil gjør landsbyen selvforsynt med grønnsaker.

Bygg i hurdal økolandsby

Alt fra unge voksne til familier, fra middelaldrende til eldre, bor i landsbyen. Foto: Amalie Stokkan Kristoffersen

 alt=

Julie Buflod bor i Oslo nå, men har tilbrakt hele oppveksten i økolandsbyen. Foto: Privat

Alle er velkomne

Det er stor variasjon i hvem som bor i landsbyen. Alt fra unge voksne til familier, fra middelaldrende til eldre, bor i landsbyen. Det den økende befolkningen imidlertid har til felles, er en felles interesse for bærekraft. Den felles interessen er både produktiv og gjør at den sosiale dimensjonen i landsbyen fungerer godt. Landsbyen har allerede flere sosiale og kulturelle tilbud, som alle i landsbyen kan benytte seg av.

Det er en helt annen kultur i byen, og det fellesskapet man finner i landsbyen mangler
Julie Buflod (17) vokst opp i Økolandsbyen
Oppvokst i økolandsby

Julie Buflod (17) har vokst opp i Økolandsbyen, men bor nå i Oslo der hun går på skole. Hun er fornøyd med bylivet, men er glad for å ha vokst opp på en så idyllisk plass som Hurdal etter å ha opplevd kontrastene mellom Økolandsbyen til Oslo sentrum.

– Jeg synes det var en veldig fin oppvekst, sier Buflod.

– Jeg hadde flere venner som bodde ved siden av, som jeg vokste opp sammen med. I tillegg ligger landsbyen veldig idyllisk til, og det var trygt å ha så mange forskjellige voksne rundt meg til enhver tid.

Landsbyen er et populært mål også for gjennomreisende og midlertidige beboere, og det kommer stadig besøk av mennesker fra forskjellige steder i hele verden.

– Jeg har møtt folk fra hele verden som har vært på besøk i landsbyen, noe som har gjort at jeg ikke er så dømmende, og har heller mer forståelse for at mennesker er forskjellige. 

Blant annet forteller hun om en mann som kom helt fra Brasil, som hun og de andre landsbyboerne ikke kunne snakke norsk til.

– Man blir kanskje mer åpen for at mennesker er mennesker uansett hvor de kommer fra. I tillegg har det hjulpet meg med å komme litt nærmere hvem jeg er og hva jeg mener selv, fordi jeg har fått så mange forskjellige inntrykk, sier Buflod.

Hun forteller at livet i byen er en stor kontrast til landsbylivet.

– I starten var det veldig mange inntrykk å ta inn over seg. Den største kontrasten var imidlertid hvordan folk i byen oppførte seg. I Oslo har man så mange mennesker rundt seg som man ikke prater med, og folk kan nesten virke litt sure og kalde. Det er en helt annen kultur i byen, og det fellesskapet man finner i landsbyen mangler.

– En ro som ikke finnes i byen

I tillegg er det et helt annet tempo og puls i byen, som er mer hektisk enn i Hurdal.

– Å være i naturen gir en slags ro man ikke helt kan finne i byen. Når jeg kommer tilbake til landsbyen er jeg på en måte meg selv igjen.

Buflod påpeker også at det er lettere å kjenne hvem hun er når hun er hjemme i landsbyen. De rolige omgivelsene åpner kanskje for mer refleksjon. Hun tenker også at det må være veldig bra for ungdommer å oppleve landsbylivet.

– Jeg tror konseptet med økolandsby kanskje løser mange av utfordringene ungdom står overfor i dag, i og med at såpass mange unge i dag sliter psykisk.

Roen i landbyen finnes ikke i større byer. I landsbyen er det frihet fra stress og behovet for å konstant eksponere seg.

– Det å gjøre litt mer som man gjorde før, kan være fremtiden.

Men det har ikke alltid bare vært lett ifølge Buflod. Alle som bor i landsbyen har måttet ofre mye for å få til prosjektet. Det har krevd tid og energi for å sammen skape det som nå er den voksende landsbyen.

Det å gjøre litt mer som man gjorde før, kan være fremtiden
Julie Buflod (17) vokst opp i Økolandsbyen

I begynnelsen var det et mer hardcore hippie-miljø,» mens det nå bare kommer flere og flere tilflyttere, noe Julie  Buflod og de andre landsbyboerne opplever som positivt.

Økosamfunn er trendy

Det planlegges bygging av såkalte signalhus og Hurdal sentrum blir etterhvert et spennende sted for moderne og bærekraftig arkitektur. Forhåpentligvis vil etterhvert også større byer som Oslo la seg inspirere av dette.

– Økosamfunn er nå en trend i hele verden, sier Buflod.

– Det å dyrke mat på taket er for eksempel allerede blitt en trend i storbyer. Det er spennende å se ny teknologi og nye teknikker bli tatt i bruk. Det gjør at byer og økobyer kan la seg inspirere av hverandre gjensidig.

Tema, jordbruk, byutvikling, miljøtips