1000 år alene

Nord-Sentinel er øya ingen vet noe om, og hvor beboerne på øya går såpass langt som å drepe menneskene som kommer for nære for at det skal forbli sånn. 

Tekst

Ingrid Main Brustad

Illustratør

Ida Bakken

Du tenker kanskje at ingen slipper unna globalisering, teknologi og en viss måte å leve på i dagens samfunn. Gjennom tusener av år med kolonialisme, oppdagelsesferder og misjonsvirksomhet, er det nesten et under at det fortsatt finnes områder og kulturer vi ikke vet spesielt mye om. Nord-Sentinel ligger i Bengalbukta, og juridisk tilhører øya India. Befolkningen der er ikke indere, men Sentinelesere - et av verdens siste ukontaktede folk, og som forskere anslår at har levd isolert i nærmere 1000 år.   

Ønsker ikke hjelp eller kontakt

På 1800-tallet tok en gruppe briter med seg noen fra urbefolkningen til naboøyene, men de kunne ikke forstå språket deres. Dette bygde opp under teorien om lang tids isolasjon fra resten av verden. Fra 1800-tallet og utover har man sjekket ut øya, men ingen permanent kontakt eller forsøk på å innlemme øybefolkningen i storsamfunnet har skjedd. Etter tsunamien i Indiahavet i 2004 var man usikre på om de hadde overlevd, men observasjoner fra helikopter viste aktivitet på øya. Sentineleserne er i dag veldig fiendtlig innstilt overfor andre. Helikopterene, som skulle undersøke om befolkningen hadde overlevd tsunamien, hadde også med seg nødproviant. Dette ble aldri levert til beboerne fordi helikopterene ble angrepet med piler og stein. I 2006 valgte to fiskere å ankre utenfor øya på natten. Båten slet seg løs og drev i land, og der sto de innfødte klare til å vise dem hva som skjer med mennesker som kommer for nære. De to fiskerne ble begravd på stranden. I 2018 ble en amerikaner drept, etter flere korte besøk hvor målet hans var å lære befolkningen om Gud. 


Se, men ikke røre

Indiske myndigheter har i dag en såkalt ‘’hands off, eyes on’”-politikk når det gjelder øya. Etter indisk lov er det forbudt å nærme seg øya, og du kan dermed risikere fengselsstraff om du prøver å dra dit. Historisk har man sett at tvungen kontakt med omverden har vært tragiske og fatale for urbefolkninger. Ved å respektere ønsket deres om å være i fred, beskytter man ikke bare nysgjerrige forbipasserende, men også beboerne selv. Mennesker som besøker øya kan være smittebærere for sykdommer som befolkningen ikke kjenner til, og som immunforsvaret deres ikke har opparbeidet seg resistens mot.

 

Tema, Øy, 1000 år alene, Nord-Sentinel, Drap